Henrik Ibsen

Henrik Ibsen ble født i Skien 20. mars 1828. Familien hans var blant Skiens rikeste, men da Henrik var 8 år gammel mistet faren all rikdom og familien måtte flytte til et mindre hun i utkanten av byen. På grunn av denne økonomiske omvendingen måtte Ibsen rett ut i arbeid etter konfirmasjonen. Han flyttet til Grimstad der han begynte å jobbe som læregutt på et apotek, og der jobbet han i 6 år.

Men Ibsen hadde en hemmelighet, selv om han om dagen jobbet på apoteket satt han om natten og skrev. Catilina var hans først skuespill som var ferdig i 1850.

Samme år flyttet han til Christiania for å ta artium på Heltberg studentfabrikk, men han bestod ikke og fikk ikke artium. I 1851 ble han tilbudt å komme til Bergen for å jobbe som dramaforfatter ved det nye Bergens norske Theater av Ole Bull. Årene der var viktige. Han lærte mye om teater og møtte der også sin fremtidige kone Susannah Thoresen.

I 1857 returnerte han til Christiania der han begynte å jobbe som artistisk direktør ved Christiania norske Theater. Det ble dårlig tider, tiden fram til 1864 var preget av dårlig økonomi, og i 1862 gikk teateret konkurs. Han møtte også motstand i forbindelse med skuespillerne sine og denne motgangen utviklet seg til at han så på samfunnet som trangsynt.
I 1863 ble han tildelt et reisestipend av regjeringen og året etter forlot han Norge. Han tilbragte meste parten av tiden i Italia og Tyskland og det var der han produserte noen av hans største verk som Brand (1866) og Peer Gynt (1867).

I 1871 kom hans første og eneste diktsamling, Digte, ellers skrev Ibsen kun dramatikk. Det som var spesielt med Ibsen var hans litterære teknikk som han utviklet i skuespillene hans, retrospektiv teknikk. I 1891 flyttet Ibsen tilbake til Christiania og fotografer var opptatt av å følge hans faste rutiner som spaserturen til Grand Café. Han skrev frem til 1899, men ble syk og døde i 1906.

Vi kan si at Ibsens forfatterskap er delt i to deler, historiske dramaer og samfunnsdramaer.. I den første delen av Ibsens forfatterskap skriver han romantisk og nasjonalromantiske. Hans siste verk her er Keiser og Galileer som kom i 1873. Men det er hans senere verk som er mer realistiske som er mest kjent. På 1870-tallet var det et stort gjennombrudd i norsk litteratur og Ibsens forfatterskap tok en annen retning. Han begynte å skrive drama som skapte debatt om det moderne samfunnet og dets institusjoner. Senere ble han også opptatt av menneskets psykologi og tankegang. Han debatterte typiske ting som realister var opptatt av som; ekteskap, kjønnsroller og samfunnsforhold.

Henrik Ibsen er kjent for å bruke en retrospektiv teknikk, metoden består vanligvis i et tilbakeblikk på en forutgående periode, for eksempel bakgrunnen for en nå tidig handling. På denne måten kan publikum få en del av de siste timene av en årelang konflikt. Fortiden blir avdekket gjennom en dialog på scenen, og hele tiden er det en konsekvens av tidligere handlinger.